Bærekraftige matsystemer og eget Food Forum

Bilde av et bord med masse mat

Vi kaster 1/3 av all mat, 1/3 av befolkningen har fedme, 1/3 har hjertesykdom og matsystemene står for 1/3 av verdens klimagassutslipp.

Eva Falch er leder av NTNU Food Forum og vice president i ledergruppa i European Food Forum. Vi har stilt henne en rekke spørsmål om hva Food Forum er og hva arbeidet betyr for norsk og europeisk matpolitikk.

Portrettbilde av Eva Falch
Eva Falch sier Food Forum allerede har gjort NTNU bedre.

Hva er NTNU Food Forum?

NTNU Food Forum jobber med forskning, utdanning, innovasjon og formidling for bærekraftige matsystemer og et sunt kosthold. NTNU Food Forum har en rekke utfordringer vi ønsker å løse og nå har 100 eksperter fra diverse fakulteter fra mer enn 25 institutter i alle
campusbyene slått seg sammen for å se hvordan de kan bidra med å løse utfordringene.

Hva er bærekraftige matsystemer?

Et matsystem inkluderer alle delene som har innvirkning på mat fra fjord og jord til forbrukerens bord, eller til og med det som ikke spises, men kastes. Matsystemet har med alt fra naturressursene å gjøre, til produksjon, distribusjon og forbruker.

Et bærekraftig matsystem skal sikre tilgang til mat og næringsstoffer for alle på en måte som sikrer et økonomisk, sosialt og miljømessig
grunnlag, og som ikke går på akkord med behovene til fremtidige generasjoner.

Skal vi få til bærekraftige matsystemer må det produseres mer mat, matsvinnet må ned, belastningen på naturressurser som jord, vann og energi må ned, naturmangfoldet må skånes bedre og naturressursene må utnyttes bedre. Det må også finnes bedre løsninger på kostholdsutfordringene slik at vi spiser sunnere og velger mat som ikke utarmer naturressursene våre.

Bilde av FNs 17 bærekraftsmål.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Foto: Glen Musk for Bærekraftssenteret, Trondheim kommune.

Hva ønsker dere å oppnå?

Vi ønsker å sikre at det er kompetanse i matsektoren til å gjøre de endringer som må til og vi ønsker å få en dypere forståelse for hvordan finne de beste løsningene og balansen som tar hensyn til fremtidige generasjoner, men også ivaretar helse, matkultur, matglede og samfunnet vi er en del av. 

Vi ønsker å bygge kunnskap som gjør at vi får gode beslutningsgrunnlag for matpolitikken fremover og at den bidrar til å stimulere til bærekraftige løsninger. 

Hvordan jobber dere?

Vi deltar i internasjonale debatter om matpolitikk og bidrar til å påvirke utviklingen gjennom å sikre gode kunnskapsbidrag. Vi jobber tett sammen med hele matsektoren for å forstå utfordringene så vi kan jobbe sammen. Dette blir en slags kalibrering av hvor relevante de problemstillingene vi jobber med er. Studentene spiller også en viktig rolle her og vi er gode på å involvere dem i prosjekter og jeg erfarer at det bobler av nyskapende ideer når vi kobler studenter og næringsliv. Over flere år har vi hatt digitale klasserom som er en årlig dialog mellom masterstudenter og EU-aktører innenfor matpolitikk.

Vi jobber også med samarbeidspartnere innenfor forskning og utdanning både for å lære av hverandre og for å lykkes med større europeiske prosjekter i fremtiden. Det anerkjente universitetet i Bologna har og blitt en god samarbeidspartner, og vi samarbeider også mer med de nordiske universitetene. 

Hvilke områder har dere kompetanse på?

Da vi startet jobben med å samle kolleger til NTNU Food Forum ønsket vi ikke bare de som jobbet med mat i dag, men også de med kompetanse som er viktig for at fremtidens mat skal bli mer bærekraftig. Med på laget har vi blant annet teknologer, samfunnsvitere, kjemikere, biologer, økologer, fedmeforskere, innovatører og etikere. Jeg vil spesielt trekke frem den unike kompetansen vi har på sjømat. Her dekker vi hele verdikjeden, fra ressursene i havet og produksjon av blå mat, til ingredienser og produkter for mat og helse.

Illustrasjon over kompetansesammenhenger

I tillegg til de ansatte som engasjerer seg, har vi involvert mange studenter i satsningene både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

Hva lærer dere internt av hverandre?

Mye av læringen internt skjer gjennom at vi diskuterer våre fagfelt, utfordringer og ambisjoner med hverandre. Da EU lanserte sin Farm to Fork-strategi i fjor startet vi et samskrivingsprosjekt som endte opp i et 10 siders brev til EU-kommisjonen hvor vi ga våre innspill til strategien og diskuterte hvordan vi kunne svare på utfordringene. Det samme skjer når vi jobber flerfaglig sammen om både regionale, nasjonale og europeiske prosjekter. Vi har investert mye tid i å forenkle språket for å kommunisere bedre.

Det å jobbe på tvers av fakulteter og fagfelt bærer frukter. Selv om ikke alle har vent seg helt til det enda ser vi for eksempel at våre NTNU-kolleger som jobber med digitalisering ønsker å lære enda mer om matvitenskapen og utfordringsbildet knyttet til matressursene for å styrke sin egen kompetanse og finne de beste måtene de kan bidra til å finne gode løsninger. 

 

Det er komplekse utfordringer vi jobber med og innenfor bærekraftsområdet er det flere interessekonflikter og behov for kompromisser. Det er ikke en løsning med to streker under svaret. Noen blir stimulerte av å jobbe på denne måten, andre kan bli forvirret og skremt. Uansett er det behov for gode og velfungerende metoder. Her lærer vi mye av hverandre på tvers av fag. 

Samarbeider dere på en annen måte nå, eventuelt hvordan?

Vi samarbeider helt klart på en annen måte nå enn før NTNU Food Forum. 

Vi har et felles ønske om å bidra til mer bærekraftig mat og spiller derfor på hverandre på en ny måte. Gjennom å diskutere strategisk hvor vi vil, får vi også en mer helhetlig tilnærming til problemstillingene. Vi har også et godt system for informasjonsdeling. 

Gjennom å ha et forum med en dør inn til bredden av matkompetanse ved NTNU er det nå lettere å svare på ønsker fra ulike samfunnsaktører. Vi kontaktes av internasjonale samarbeidspartnere, nasjonale og regionale mataktører, vi inviteres til prosjekter, vi inviteres til nasjonale og internasjonale matpolitiske dialogmøter og konferanser, vi inviteres til å bidra i ulike formidlingskanaler og vi får informasjon om hva som skjer i verden. Og vi har mange å spille på. 

Jeg vil også påstå at mange av oss utvikler oss i takt med erfaringen med det tverrfaglige samarbeidet. Jeg opplever en større ydmykhet i forhold til det vi selv ikke kan. Jeg erfarer at vi sammen blir mer og mer helhetsorienterte, innovative, og med et større brukerfokus. Vi er et lag som er ambisiøse på klodens vegne og erkjenner at  NTNU er en viktigere og viktigere  aktør på matområdet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Hvilke ringvirkninger har dette samarbeidet hatt?

Gjennom internasjonale verv har vi oversikt over hva som skjer innenfor matpolitikk og forskningsfinansiering fremover og kan påvirke dette. Slik kunnskap tilhører nå alle medlemmene i NTNU Food Forum og ikke bare de av oss som sitter i disse posisjonene. Til nå har mange av våre fagpersoner deltatt i de relevante debattene i EU på områder som vil påvirke våre mataktører her i Norge. Vi kjenner igjen flere av våre innspill i strategiske dokumenter i ettertid. 

 

Skrevet av Henriette Louise Krogness

Du vil kanskje også like